Er det noen som har fått med seg at den at den norske utgaven av "Ungkaren" går på Tv Norge for tiden? Nok et eksempel (i rekken på uendelig mange) av et tv konsept som blir utviklet i USA (ev. Nederland) og kjøpt/kopiert her hjemme. Hvor lenge siden var det vi så noe innovativt på norsk tv som faktisk var norsk (bortsett fra "Farmen", som er direkte pinlig)? Jeg husker "Norge rundt"... De siste årene har vi blant annet hatt "Hvem vil bli millionær", "Idol", "Big Brother" (thanks for nothing, Holland) og "Temptation Island". Alle var de tv konsept kjøpt i utlandet og reprodusert i Norge, oftest med lite imponerende resultater. Og "Ungkaren" er nå enda et program i rekken, som nok en gang ikke når opp kvalitetsmessig til originalen. For de som så noe av de første to sesongene sendt på Tv Norge, så antar jeg at man har lagt merke til hvor skikkelig programmet ble produsert. Selve kisen var rimelig attraktiv, hele opplegget rundt var imponerende med digre, flotte hus, masse blomster, passende belysning, interessant stemning og det hele. For meg personlig var ikke dette noen veldig stor tv hit, programmet var vel ment på andre enn meg hovedsaklig, men jeg må si jeg la meg imponere.

Men så kommer den norske utgaven da. Det første som slo meg var hvor lite stilig selve kisen var. En helt vanlig fyr, det er ingen ting som skiller ham fra de tusener på gata. Han virker neppe særlig glup, særlig galant. I det hele tatt må han vel være en nevø av Røkke for å i det hele tatt vekke oppmerksomhet. De to kisene fra originalserien var det rimelig bra klasse over, mens den norske kisen gir inntrykk av at de fant ham under en stein i skogen. Og da er det på sin plass å spørre: hvorfor i all verden kunne de ikke finne en mer passende ungkar?!?

Men det er ikke bare kisen som gjør et magert inntrykk.. da jeg så de to første sesongene som ble sendt, så var hele greia imponerende. Bygningene var gigantiske, med utsikt mot havet, med baseng, med alt man kan tenke seg, i ett ord galant. Og her hjemme ser det ut som de filmer episodene i en middels pen leilighet i Oslo. Kisen er ikke noe særlig å se (eller høre) på, damene er sånn halvveis interessante og resultatet er ganske dårlig sammenlignet med originalen. Jeg mener at skal man kopiere noe så bør kopien være minst like god som originalen..

Så da er det lov å spørre seg.. siden vi ikke er særlig gode til å kopiere, hvorfor insisterer vi på å gjøre det hele tiden?? Det å sende en serie man syns er god er vel og bra, men i det man aldeles ikke har forutsetning til å nå opp til den standarden, så er det like greit å nøye seg med originalen uten å kopiere den gang på gang, uten hell.

Program:

Arriaga - Los esclavos felices

Haydn - 85th Symphony, La Reine

Beethoven - 5th Symphony

Orchestra: Trondheim Philharmonic

Conductor: Walter Weller

It was a pleasant evening with Beethoven and Haydn. It's been a long time since I've been to a concert and we were almost late as well. But once it got started it was nice to be back. I did not know the two preceeding pieces, but Haydn was done rather well. Then the highlight of the evening, Beethoven's 5th and I was a little disappointed. It would have liked it bolder, bold IS beautiful. With a work like that one would like them to let go a good amount, to let the music really speak for itself, not be bound by the interpretation so much.

Next week it's Mozart's 40th, I'm really looking forward to it.

I got a book the other day, off ebay. I found out that was a good policy for getting books, check them out on amazon and buy on ebay. The book is Cricket Liu/Paul Albitz: "DNS and BIND", a classic. I felt I needed to brush up on my modest knowledge of dns and the book checked out, enough in there to keep me occupied for a while.

Books I've read the past few years..

John Levine/Margaret Young - Unix for dummies

Frederick Forsyth - The dogs of war

Frederick Forsyth - The day of the Jackal

John Grisham - The Chamber

John Grisham - The Rainmaker

Toni Morrison - Beloved

Umberto Eco - The name of the rose

Umberto Eco - Foucalt's Pendulum

Hva er det egentlig med nynorsk? Jeg har hørt norsklærere stolt deklarere at vi er det eneste landet i verden som har to målformer av samme språk. Er det en grunn til å være stolt liksom? Siden det er sånn at vi er de eneste, så fins det kanskje en grunn til at ingen andre vil ha det samme teite opplegget?

Hvorfor kan vi ikke kvitte oss med nynorsken? Det er faktisk en brøkdel av landet som bruker språket. Istedenfor at vi skal lære nynorsk for deres del, kan de like godt lære bokmål for vår skyld. Er det ikke det demokrati går ut på?

Men så kommer svaret da. Nynorsk representerer en så stor del av kulturen vår, språket vårt, en hel del litteratur er skrevet på nynorsk. Nei, det er det ikke snakk om. Og til det sier jeg hva så? Er det umulig å få til noen som helst fremgang her? Det at et konkret forhold eksisterer i dag, betyr det at vi har totalforbud mot noen som helst forandringer? Det er lov å tenke framover, det er lov å rette opp eksisterende feil, det er faktisk meningen også. Hva så om litteratur er skrevet på nynorsk? For det første så skjønner de fleste lesedyktige nynorsk ut ifra bokmål. Og dessuten er det ingen ting i veien for at nynorsk kan være et valgfag på skolen, er det noen som absolutt må ha det, hvorfor ikke. Men å avgjøre at det skal være obligatorisk for alle er å gå til ekstreme tiltak.

Tross alt er det ikke bare norsk som har utviklet seg gjennom århundrene. Latin var en gang verdensspråket og det ligger masse historie, kultur og litteratur bak det fenomenet. Men latin er ikke obligatorisk på skolen i Italia, nettopp fordi språket ikke har noen praktisk anvendelse i dagens samfunn. Latin er derimot meget tilgjengelig for interesserte, men det fins ingen verdens grunn til å innføre det som et offisielt språk.

Men la oss nå si at vi ønsker å være vennligsinnede mot våre medborgere, så derfor har vi valgt å ha nynorsk som et ekstra tiltak for å bedre forholdene mellom grupperingene. Hva da med de andre minoritetene, gjør vi ingen ting for å oppnå bedre kontakt med dem?

Jeg velger dermed å anta at kvoten satt til to stykker, rett og slett for å begrense antall språk. I så fall syns jeg det er på sin plass å oppdatere dette forholdet, sjekke om de nynorskspråklige fortsatt er den største minoriteten i landet. Og hvis det skulle vise seg at det nå er pakistanere så er det bare rett og rimelig å innføre urdu som et andre skriftspråk, man ønsker vel å være rettferdig?